Her forleden hadde vi ett-års markering for terrorangrepene den 22. juli som tok livet av 77 personer og vonde minner fra Regjeringskvartalet og Utøya dukket opp.
Det fikk meg til å lure, hvordan forklarer jeg mine barn om dette dersom de i en alder av 6 år spør?
Jeg husker selv jeg hadde fått med meg at det var noe som het krig da jeg var 6 år og jeg var da selv redd for krig i Norge.
Hva om mine barn da blir redd for ett nytt 22. juli?
En ting jeg hadde tenkt på var å fortelle en hvit løgn, men i følge Barneombudets nettsider om hvordan man snakker med barn om 22. juli står det man ikke skal fortelle usannheter for å berolige barna, men være nøye med å forklare på en slik måte at barna forstår og svar kun på det barna spør om. De behøver ikke alle detaljene.
Når mine barn blir gamle nok til å spørre snakker vi 5-10 år frem i tid, så da vil jeg understreke at dette var noe som skjedde for mange år siden.
Barneombud Reidar Hjermann sier i et intervju med Dagbladet at man kan si "dette er noe som nesten aldri skjer, og nå er mannen bak lås og slå".
Jeg ville da brukt dette til å understreke at mannen kan ikke lenger gjøre noen vondt.
Jeg ville kanskje også forklare at etter at gjerningsmannen gjorde disse tingene, vet politiet bedre hva de skal gjøre for at noen ikke skal gjøre det samme igjen.
Reidar Hjermann sier også i et intervju med VG at det verste man kan gjøre er å ikke snakke med barna om det.
Barn vil kunne lure på hvorfor noen kunne utføre en slik handling, jeg ville da gjort som barneombudet sier på sine nettsider, at gjerningsmannen hadde syke tanker i hodet sitt og at dette er uvanlig.
Her ville jeg igjen understreket det som Reidar Hjermann sa til Dagbladet, at dette er noe som aldri skjer. Og at dette var mange år siden.
Etter å ha skrevet dette innlegget vil jeg gi følgende råd:
- Ikke kom med usannheter, vær åpen og ærlig men kom ikke med mer enn hva barn spør om.
- Gjerningsmannen sitter i fengsel og kan ikke skade flere.
- Spør barna om hvorfor, si at han hadde syke tanker i hodet og at dette er veldig sjeldent.
- Si at dette er noe som nesten aldri skjer.
- Når barna mine er gamle nok til å spørre om 5-10 år vil jeg si dette skjedde for mange år siden.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar