Jeg og kona har lenge hatt lyst til å få barn sammen, og hadde prøvd lenge, så at vi ble glade når vi en dag rundt månedsskiftet januar-februar 2012 så ordene "Gravid" i displayet på den lille plastpinnen, tror jeg ikke var noen stor overraskelse.
Jeg vet jeg i forrige innlegg skrev at graviditet dreier seg om at både mannen og kvinnen skal få barn i sammen, men akkurat da var jeg så stolt som en hane og tenkte: JEG SKAL BLI PAPPA.
Og i de kommende ukene kom noe som skulle bli en stor utfordring for den stolte hanen å ikke fortelle det til alle og en hver mann via Facebook før vi hadde nådd 12 ukers-grensen.
Og det kan være veldig lurt å holde seg til denne grensen, for det er større fare for spontanabort de første 12 ukene, og da kan det være veldig deprimerende å måtte fortelle til 50 ++ venner og bekjente at dere mistet barnet. Selv var ikke vi så flinke, så jeg dømmer ingen.
Blir dette vanskelig så bruk nettforum som f.eks. www.barnimagen.no eller www.verdensbestepappa.no hvor man kan være anonym.
Facebookgrupper går an, noe undertegnede gjorde, men plutselig en dag på jobb viste 3-4 kolleger om det fordi en av dem hadde sett at jeg hadde skrevet innlegg og i sin uvitenhet trodd det bare var å spre nyheten videre.
Tilbake til den tie-tiden:
Det å tie ble vanskelig, det hendte innimellom jeg fortalte om nye personer jeg hadde betrodd meg til, og det samme måtte kona innrømme, og det gikk ikke lengre enn til 9.-10. uke før vi ikke holdt oss lenger og kunngjorde det på Facebook.
Og det etter å ha fortalt det til våre nærmeste venner og familie først, for tro meg, de kan bli veldig skuffet om de får vite det via andre som har vært på Facebook.
Nå har 6 måneder gått, og jeg tror alle kjente nå vet den store nyheten, i tillegg til at konas mage er avslørende, men jeg sier det likevel igjen: JEG SKAL BLI PAPPA
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar