Ungene mine skal bli akkurat som meg

Dette er vel ikke akkurat en setning jeg har tenkt direkte selv, men det er vel visse sider med meg selv jeg håper på overføre til ungene.
Jeg skal i tidlig alder ta med ungene på fotballkamp så de kan begynne å heie på MFK som sin far, jeg vil ta med barna mine på tur med hunden så de selv kan lære seg å få godt forhold til dyr, X-box spilling, fisketur, se på fly og listen over hobbyer jeg vil ta med barna mine på kan fortsette i det uendelige.

Siden jeg jobber på sykehjem har jeg fått et utrolig godt forhold til eldre mennesker, håper jeg på at mine barn også får et godt forhold til eldre. Og hva er vel da bedre enn å ta seg ekstrajobb på sykehjem?
Som vordende far vil jeg vel tenke at ja, det hadde vært kult om ungene mine hadde likt å gjøre de samme tingene som meg.
Men dette er vel ikke bare fordi vi fedre vil skape kopier av oss selv, men også et uttrykk for å ville gjøre ting sammen med sine egne barn og da ting man liker å gjøre selv. Men hvis ikke barnet deler dine interesser så må man respektere det og heller finne seg i gjøre ting som ikke nødvendigvis er så spennende for oss selv,   men som barnet gleder seg over.
Det viktigste er at barnet har det godt og trygt og opplever at det har foreldre som stiller opp for det.
Jeg liker selv kun å se på fotball, ikke spille det. Men er det sommerferie, alle lekekameratene til barnet er bortreist og barnet da ikke har noen å spille fotball med vil jeg stille opp.
Liker ikke barnet mitt å stelle med dyr eller jobbe med eldre på sykehjem heller, så skal jeg ikke tvinge det på dem.
Det eneste jeg da vil kreve av mine barn er at de har likestor respekt som meg, om ikke større,  for eldre mennesker og våre firbente venner.
For å sammenfatte det hele på en kort måte:
Det er ikke så viktig for meg om mine barn vil dele mine interesser, så lenge de får en god barndom og respekt for omverdenen.