Å være far er en (tross alt slitet) utrolig fantastisk følelse.
Smilet og latteren når han ser meg etter to timer eller mer fravær, er noe som gjør meg myk i hjertet
Kom på i dag at er det noe jeg gleder meg til når han blt eldre, så er det når han på eget initiativ gir meh en klem.
Regner da med at når han blir så stor, så vil frivillige pappaklemmer være en sjelden luksus.
I mellomtiden får jeg gi han alle klemmer og kyss jeg kan:)
Blir sikkert vemodig når den tid kommer, men samtidig må jeg glede meg over uavhengigheten han da føler.
Samtidig vil han forhåpentligvis synes at pappa er verdens beste kar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar