Dette er noe som er viktig når man har barn. Ikke bare for seg selv uten barn, men med barnet(a), med /uten ektefelle, venner etc.
Og man må finne den rette balansen, ingen må forsømmes eller favoriseres.
Med andre ord en kabal som ikke alltid er lett å få til å gå opp.
Papparollen er selvfølgelig viktigst, for det lille nurket er fullstendig avhengig av deg.
Jeg liker å ta med sønnen på trilletur, enten det er for å gå i kirken eller shopping.
Det er da litt sånn "bare oss to, gutta på tur".
Uansett hvor vi går sjarmerer han folk i senk, og ordene "han ligner faren sin" gjør meg like stolt hver gang.
Andre komplimenter blir man lei av etter å ha hørt dem ofte nok, men dette blir jeg fortsatt stolt av.
Når vi er i kirken, får jeg alltid høre hvor flink og rolig han er, noe som også gjør meg stolt.
Dette er fordi jeg aldri glemmer leker, og jeg leker litt med han og underveis.
Jeg tror dette er noe man tenke på i andre sammenhenger hvor høylytte barn ikke alltid er så populært, f.eks. på fly.
Man har med ting som ungen kan holde på med, og sørger for å holde han sysselsatt.
Å sørge for at barna ikke er sultne og tørre å sjekke bleie noen ganger for mye er også en lur ting.
De blir i dårlig humør når de er sultne eller bleia er full av etterlatenskaper i både fast og flytende form.
For de som har større barn, er kanskje ikke biteringer og rangler populært.
Da kan man ha med nettbrett, spill, pc, musikk og andre ting ungene kan underholde seg med på farta.
Men husk da ørepropper/hodetlf. Ingenting er så irriterende for sidemannen som musikk og lyd fra bærbare underholdningsenheter, hvertfall ikke om de på en lang reise prøver å lese en bok eller sove.
Da vil jeg avslutte med å legge ved noen bilder. Legg gjerne igjen kommentarer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar